Politisk plattform

Politisk plattform – Ungdom og Fritid 2017-2019

Den politiske plattformen er det politiske grunnlaget til organisasjonen. Den beskriver organisasjonens politiske ståsted. Ungdom og Fritids styringsdokumenter er forankret i, og skal realisere den politiske plattformen. Den politiske plattformen definerer retningen for hva vi mener, og hvor vi vil rette innsatsen i det politiske og organisatoriske arbeidet.

Ungdom og Fritid er en interesseorganisasjon for alle kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende åpne møteplasser for ungdom i Norge.  Ungdom og Fritid jobber for barn og unges rettigheter til en verdig fremtid. Organisasjonens arbeid forankres derfor i blant annet FNs barnekonvensjon.

1. Åpne møteplasser

Ungdom og Fritid definerer fritidsklubber og ungdomshus som” åpne møteplasser”. Åpne møteplasser innebærer at tjenesten er et lavterskeltilbud med nulltoleranse for mobbing, rus og diskriminering. Det skal ikke stilles krav om kunnskaper, politisk ståsted, religiøs eller sosial bakgrunn for å delta. Tilbudet skal være tilgjengelig for all ungdom, og skal så langt det lar seg gjøre være gratis.

2. Organisasjon

Ungdom og Fritid mener:

  • Demokrati, deltakelse og ungdomsmedvirkning skal være bærebjelker i alle ledd av organisasjonen.
  • Medlemmenes innflytelse i organisasjonen må sikres på en god måte, gjennom lokal og sentral forankring, samt ved å aktivt arbeide for å bygge og utvikle levedyktige kretser.
  • Vi som organisasjon har ansvar for å belyse felles utfordringer, utvikling og muligheter fritidsklubbene har.
  • Vi skal i størst mulig grad frontes og profileres utad av ungdom, særlig i møte med politikere og media.

3. Ungdomspolitikk

Ungdom og Fritid mener:

  • Fritidsklubber og ungdomshus bør være lovfestet. En lovfesting bør definere retten til et fritidstilbud, og si noe om grunnbemanning, samt kompetanse- og ressursbehov. I tillegg bør den fastslå ungdoms rett til deltakelse og medvirkning.
  • Ungdommens interesser må sikres gjennom å gi denne gruppen reell innflytelse, og medvirke til at ungdom aktivt bruker denne.
  • Gode modeller for medvirkning og brukerstyring i fritidsklubber og ungdomshus må formaliseres og systematiseres.
  • Barn og ungdom må bevisstgjøres sine rettigheter i samfunnet, og myndiggjøres til å bil aktive medborgere.
  • Barneombudets arbeid med ungdom bør styrkes. Vi ønsker at Barneombudet skal jobbe mer med ungdomsaktuelle saker.
  • Aldersgrensen for allmenn stemmerett bør senkes til 16 år i Norge. Ungdom er storforbrukere av offentlige tjenester, og bør få muligheten til å påvirke hvem som skal bestemme over disse.
  • Den sterke fokuseringen på kropp og mote som gjør seg gjeldende overfor stadig yngre aldersgrupper, gir grunn til bekymring. Både offentlige myndigheter, næringsliv, skolen og foresatte har et ansvar når det gjelder å dempe både kjøpepress, sexpress og kroppspress. Lovverket må styrkes og næringslivet må bli mer bevisst rundt sitt etiske ansvar overfor barn og unge.
  • Ungdom bør i større grad få en stemme i den offentlige debatten. Det er viktig å stimulere til engasjement i ungdomsmiljøene, og å reise debatt om verdier, etikk og moral. Stigmatisering av ungdom i mediene må motarbeides.

4. Ungdomskultur

Ungdom og Fritid mener:

  • Ungdom er en ressurs for samfunnet. Ungdomstiden må anerkjennes for sin egenverdi, noe som må gjenspeiles i organisering og engasjement lokalt, regionalt og nasjonalt.
  • Ungdomskulturen er mangfoldig og nyskapende, og det må gis rom for en bredde i ungdommens kulturtilbud og kulturaktiviteter. Ungdom må få lov til å utvikle sin egen kultur i det offentlige rom på egne premisser.
  • Ungdom har rett på rusfrie kulturarenaer. Det er viktig at det finnes gode alternativ innen fritidstilbud til ungdom. Ungdom må selv få delta i det rusforebyggende arbeidet i lokalmiljøet og slik være med å fremme en rusfri ungdomskultur.
  • Alle ungdommer skal ha lik rett til kulturell læring og utfoldelse på tvers av sosial, kulturell, religiøs og etnisk bakgrunn. Det må tilrettelegges for fri lek og bruk av egen fantasi i fritidsmiljøet.
  • Voksne ledere må aktivt møte nye kulturelle uttrykk og trender gjennom dialog og debatt. Ungdom og Fritid ønsker å bidra til at disse uttrykkene speiles i media og samfunn.

5. Voksenrollen

Ungdom og Fritid mener:

  • Ungdom har krav på å møtes av åpne og tolerante voksne på ungdoms premisser. Voksne skal lytte til og veilede ungdom. Gjennom inkluderende virkemidler skal ungdom gis muligheten til deltakelse og innflytelse.
  • Voksne må i møtet med ungdom være bevisst på at de er rollemodeller på godt og vondt. Holdninger overføres mellom mennesker. Voksne på fritidsklubber og ungdomshus må fremme sunne og gode holdninger til rus, bruk av tobakk, seksuell legning, mobbing og rasisme, i tråd med norsk lovverk, menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon.
  • Kontinuitet, forutsigbarhet og kompetanse er avgjørende for god relasjonsbygging. Dette sikres gjennom faste ansettelser og høye stillingsbrøker.
  • Det gjøres mye godt frivillig arbeid rettet mot ungdom, men frivillige stillinger er ofte ad hoc-preget og kan være vanskelig å kvalitetssikre. Nedleggelse av faste, lønnede stillinger til fordel for frivillige er ikke en god løsning.
  • Politiattest må være lovpålagt for alle som skal jobbe i fritidsklubber og ungdomshus.

6. Inkluderende ungdomsmiljø

Ungdom og Fritid mener:

  • Fritidsklubber og ungdomshus må være åpne og inkluderende. Sosialt og kulturelt mangfold er nøkkelen til å skape fritidsmiljøer som er åpne for alle.
  • Ingen skal oppleve å bli diskriminert i Norge uansett hudfarge, funksjonsevne, religion, seksuell legning, kjønn, alder eller sosial og kulturell tilhørighet. Ungdommene i fritidsklubber og ungdomshus har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø.
  • Fritidsklubber og ungdomshus må tilrettelegges for ungdom med funksjonsnedsettelse så langt det er mulig.
  • Åpne møteplasser bidrar til inkludering. De forebygger ensomhet, marginalisering og radikalisering. Gjennom holdningsskapende arbeid, samt ved å skape mestringsfølelse, fungerer fritidsklubber og ungdomshus som en motvekt mot prestasjonspresset ungdom møter på andre arenaer.
  • Media og det offentlige har et ansvar for å fremme et inkluderende samfunn. Mediene må bidra til å skape et nyansert bilde av ulike samfunnsgrupper, snarere enn å bidra til økt marginalisering. Fremmedfrykt og intoleranse kan ikke aksepteres.
  • Innsatsen mot vold, mobbing og trakassering må styrkes. Det må satses på konfliktmeklingstiltak, og arbeides mot vold, mobbing og trakassering på alle arenaer.

7. Stat og kommune

Ungdom og Fritid mener:

  • Kvalitet og forutsigbarhet i fritidsklubber og ungdomshus er et offentlig ansvar. Lokale føringer må sikre at de ansattes profesjonalitet og yrkesutøvelse ivaretas. Dette gjelder uavhengig av om bemanningen representerer ansatte, samarbeidspartnere eller frivillig sektor.
  • Det bør opprettes en forskrift som anbefaler en forsvarlig grunnbemanning ved drift av fritidsklubber og ungdomshus.
  • Kommunene må sørge for at det finnes fritidsklubber og ungdomshus som er åpne for alle, som er rusfrie og som drives etter prinsipper om ungdomsdeltakelse og demokrati. Ut over disse punktene bør politisk detaljstyring av klubbenes innhold som hovedregel være begrenset, i den grad de innskrenker de ansattes metodefrihet og ungdommenes eierskapsfølelse.
  • Kommunene må sikre rammebetingelser som kriterier for drift, ansatte, kompetanse og lokaler. Kommunene må også stilles til ansvar for reduksjon i antall årsverk og åpningstider.
  • Det må tilrettelegges for at ungdom har reell påvirkning i forbindelse med ny kommunestruktur, slik at de sikres tilbud i geografisk nærhet.
  • Storting og Regjering har et ansvar for å snu den negative utviklingen med reduksjon i antall fritidsklubber og ungdomshus. Det må innføres tiltak og støtteordninger for å stimulere til styrking og gjenåpning av tiltak.
  • Aktuelle departementer, direktorat og underliggende forvaltningsnivåer må engasjere seg i kommunalt barne- og ungdomsarbeid. Statlige midler innenfor de til enhver tid prioriterte satsningsområdene må nå ut til alle landets kommuner, og komme ungdom direkte til gode. Ungdommene bør ha reell innflytelse på bruken av slike midler.
  • Ungdom som driver med selvorganisert aktivitet fortjener de samme rettigheter og mulighet til finansiell støtte til infrastruktur som organisert idrett har.
  • Det er behov for en presisering i Plan- og bygningsloven. På lik linje med at det må tilbys andre friarealer når barns uteområder blir berørt gjennom politiske vedtak, bør det være lovpålagt å finne erstatningslokale for de tiltak som mister sine lokaler.
  • Det må bygges broer mellom stat og kommune i barne- og ungdomsarbeidet. På den ene siden trengs et godt informasjonsarbeid inn mot kommunene. På den andre siden må statlige organer holdes orientert om situasjonen ute i virksomhetene. Ungdomsrådene kan være et bindeledd her. Barn – og ungdomsarbeidet bør også forankres godt på fylkeskommunalt nivå, for bedre å ivareta informasjonsarbeidet ut til kommunene. Fylkeskommunen bør på lik linje med andre statlige organer holdes orientert om situasjonen ute i virksomhetene.
  • Samfunnet og ungdomskulturen er i kontinuerlig endring. Det er derfor viktig med offentlig støttet utviklingsarbeid for å utvikle nye modeller innen barne- og ungdomsarbeid. Ungdom og Fritid sitter på høy kompetanse på feltet, og bør være en naturlig bidragsyter og samarbeidspartner i en slik utvikling.
  • Ungdom og Fritid bør delta i alle offentlige fora hvor det settes lys på barns og unges rettigheter.

8. Utdanning og opplæring

Ungdom og Fritid mener:

  • Det må settes en kvalitativ standard for ungdomsarbeid som yrke.
  • Det faglige innholdet i barn – og ungdomsarbeiderfag på Videregående skole bør utvikles for å inkludere ungdomsarbeid i større grad.
  • Det bør etableres en 3-årig høgskoleutdanning rettet mot ungdomsarbeid. Kravet til kompetanse blant ungdomsarbeidere er økende, og stadig flere krever høgskoleutdanning ved ansettelse. Per i dag finnes en rekke utdanninger som er relevante for yrket, men ingen som dekker både de kulturfaglige og sosialfaglige elementene som trengs.
  • På sikt bør målet være at en høgskoleutdanning innen ungdomsarbeid setter standard for kompetanse ved ansettelser i klubbene.
  • Kommunalt ansatte som arbeider med ungdom må få mulighet til faglig utvikling.
  • Ungdom som er tilknyttet fritidsklubber og ungdomshus bør få muligheter for skolering i ledelse og drift av ulike typer fritidsklubber og ungdomshus. Det er et siktemål at ungdom skal læres opp til å fremme sine behov og synspunkter ut mot et større samfunn.
  • Ungdom som er tilknyttet fritidsklubber og ungdomshus tilegner seg ofte stor uformell kompetanse innen blant annet organisasjonsarbeid, ledelse, kunst, teknikk med mer. Det bør utvikles et eget system for validering av ikke formell læring som må sees i sammenheng med eksisterende strukturer.

9. Internasjonalt arbeid

Ungdom og Fritid mener:

  • Deltakelse i internasjonale nettverk er verdifullt for organisasjonen og dens medlemmer. Her kan vi bidra til å formidle de norske perspektivene på ungdomsdemokrati, ungdomsdeltakelse og rus. Erfaringer, forskning og utviklingstrekk fra andre land er av stor verdi for vårt nasjonale arbeid med å utvikle ungdomsarbeiderens utdanning, kunnskap, kompetanse og rammebetingelser.
  • Det finnes gode internasjonale utvekslinger, kurs og konferanser, aktiviteter og finansieringsordninger. Det er behov for å koordinere, kvalitetssikre og formidle disse til aktuelle klubber og ungdommer i Norge slik at flest mulig får anledning til nettverksbygging, kompetanseheving og erfaringsutveksling.