Regjeringen vil bruke 100 millioner av spillemidlene de tre neste årene til utvikling av selvorganisert aktivitet.
Det etableres en ny tilskuddsordning på 35 millioner kroner til neste år, hvor kommuner kan søke om tilskudd til bygging av anlegg for selvorganisert aktivitet. Det er kommunene som må søke på den nyopprettede tilskuddsordningen.
I tillegg innføres det et nytt aktivitetstilskudd på 5 millioner for egenorganisert fysisk aktivitet gjennom å utvide virkeområdet for tilskuddsordningen Frifond barn og unge.
Det finnes ingen «one size fits all»-modell for i hvilken form ungdom skal være fysisk aktive. Derfor er jobben fritidsklubbene gjør med å legge til rette for en variasjon av selvvalgte aktiviteter hver eneste dag viktig. Det handler om å utjevne de sosiale forskjellene som norsk idrettspolitikk har bidratt til, og å sørge for at fysisk aktivitet er noe som alle barn og unge kan drive med. Uansett form.
Ungdom og Fritid ser den nye fordelingen av spillemidler som et lite steg i riktig retning. Säfvenbom og Skille (2011) hevder at dersom Norge skal lykkes med å få flere barn og unge i bevegelse må det etableres alternative kanaler utenom den organiserte idretten. Denne nye fordelingen gir muligheter og rom for ungdom til å drive med og utvikle de aktivitetene de selv ønsker.
Det er viktig at politiske krefter anerkjenner den utviklingen som har skjedd blant ungdoms bevegelsesaktiviteter. I dag er dette langt mer enn tradisjonelle olympiske grener. Mange unge forkaster tradisjonell treningslære, som en motreaksjon til både organisering og føringer. Omfordelingen slår et slag for egenverdien til disse aktivitetene.
Gjennom den selvorganiserte aktiviteten som fritidsklubbene legger til rette for, utvikler ungdom ekstreme ferdigheter innenfor sine aktiviteter.
Hvorfor? Fordi ungdommene utvikler et lidenskapelig forhold til aktiviteten de liker og driver kontinuerlig kunnskapsutvikling gjennom blant annet sosiale medier. Det handler om noe mer enn en aktivitet – det er identitet og livsstil.
28.04.2017