Fritidsklubber og ungdomshus er folkehelsetiltak. Dette er allerede etablerte arenaer for ungdom som bør satses på i kampen mot barnefattigdom.
Nylig lanserte Barne- ungdom- og familiedirektoratet Oppvekstrapporten 2017. Rapporten inneholder statistikk, analyser og fakta om barnefattigdom og økte forskjeller i Norge. De nye tallene for barnefattigdom viser at 1 av 10 vokser opp i lavinntektsfamilier. Under lanseringen av Oppvekstrapporten 2017 etterlyste helsedirektør Bjørn Guldvog de gode løsningene.
Ungdom og Fritid ønsker å presentere en av løsningene på flere av problemstillingene som tas opp i rapporten: Kommunale åpne møteplasser for ungdom.
Ungdom og Fritid har over 600 medlemsklubber fordelt på alle fylker. Vi bruker åpne møteplasser for ungdom som fellesbetegnelse for våre medlemmer. Selv kaller de seg mye forskjellig: Fritidsklubb, ungdomshus, kulturhus for ungdom, ungdomsklubb og lignende. Felles er at de er kommunale eller kommunalt støttede og åpne for alle.
«Det å være fattig, betyr ikke nødvendigvis at man har et fattig liv, men det og ikke kunne delta i sosiale aktiviteter bidrar til en følelse av utenforskap og man blir fattig på opplevelser.»
Fritidsklubber og ungdomshus må sees som folkehelsetiltak. Helseproblemer er det største hinderet for å delta i sosiale aktiviteter. Helseproblemer korrelerer med lav inntekt. Det å være fattig, betyr ikke nødvendigvis at man har et fattig liv, men det og ikke kunne delta i sosiale aktiviteter bidrar til en følelse av utenforskap og man blir fattig på opplevelser. Her spiller fritidsklubber og ungdomshus en viktig rolle. Ved siden av å drive sosialt forebyggende arbeid, er de åpne møteplassene en bred kulturarena for utøvelse av, og deltakelse i, kulturaktiviteter. Klubbene er en øvingsarena, men også en visningsarena og mestringsarena. Det er ingen formelle krav til prestasjon og det koster ingenting å delta.
«Kommunale åpne møteplasser for ungdom er en viktig flerkulturell møteplass, samt en kreativ arena som gir utviklingsrom for dem som av økonomiske, eller andre grunner, ikke søker seg til idrett og andre organiserte tilbud.»
Vi som jobber i det ungdomsfaglige feltet ser at en satsning på profesjonelt ungdomsarbeid på åpne møteplasser er svaret på mange samfunnsmessige utfordringer knyttet til fattigdom, uhelse og utenforskap. Oppvekstrapporten viser at blant barna i husholdninger med lav inntekt, er det barn med innvandrerbakgrunn som har minst. Kommunale åpne møteplasser for ungdom er en viktig flerkulturell møteplass, samt en kreativ arena som gir utviklingsrom for dem som av økonomiske, eller andre grunner, ikke søker seg til idrett og andre organiserte tilbud.
I og med at ungdomsmedvirkning er en sentral del av våre tilbud, farges de av ungdomsmiljøene der de ligger. Ingen av våre medlemsklubber er helt like. De representerer det brede spekteret av ungdoms egne interesser. Dette betyr også at noen fritidsklubber ikke er aktivitetsdrevet, men et sted for ungdommene i lokalmiljøet hvor de kan skape egne sosiale relasjoner. Med en ungdomsarbeider å snakke med hvis behov.
«Ungdom får selv ta initiativ og bestemme innholdet i egen fritid. Her får de være kapteiner i eget liv. Resultatet er at fritidsklubbene bidrar til en styrking av folkehelsemålet om å motarbeide psykisk uhelse.»
Ungdomsarbeiderne står i en helt særskilt posisjon i sin relasjon til ungdommer i lokalmiljøet. De er til stede der ungdom er, over tid. Dette skaper grunnlaget for god relasjonsbygging og mulighet for å realisere potensialet den enkelte ungdom har. Og selv om klubbene er ulike, er metodikken felles. På de åpne møteplassene for ungdom jobber man både sosialfaglig og kulturfaglig. Ved å arbeide metodisk med medvirkning, er ungdomsarbeideren unik i fagmiljøet som jobber direkte med ungdom. Ungdom får selv ta initiativ og bestemme innholdet i egen fritid. Her får de være kapteiner i eget liv. Resultatet er at fritidsklubbene bidrar til en styrking av folkehelsemålet om å motarbeide psykisk uhelse.
«Fritidserklæringen sier at alle skal ha muligheten til en meningsfull fritid. Likevel opplever vi ingen reell vilje til å satse på de kommunale åpne møteplassene for ungdom.»
Tidlig innsats er avgjørende for bekjempelse av barnefattigdom. Politikere snakker mye om inkludering. Og om utenforskap og de negative konsekvensene av dette, økonomisk og sosialt. Det er langt mellom politikerne som mener at vi ikke trenger fritidsklubber og ungdomshus, og som ikke synes det er viktig å skape gode lokalmiljø og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge. Fritidserklæringen sier at alle skal ha muligheten til en meningsfull fritid. Likevel opplever vi ingen reell vilje til å satse på de kommunale åpne møteplassene for ungdom. Er ikke det underlig? I jakten på hvilke tiltak som virker mot barnefattigdom, utenforskap og uhelse, så kan vi fortelle dere at 600 av svarene finnes der allerede.
08.04.2017