Slik lager du klubbråd på fritidsklubben!

Klubbrådet kan hete så mangt og organiseres på ulike måter. Det viktigste er at formen er tilpasset ungdommene eller barna som deltar, samt fritidsklubbens størrelse, aktiviteter og behov.

For ungdomsgrupper er det vanlig å organisere medvirkningen gjennom faste grupper eller verv, mens yngre deltakere ofte har behov for enklere og mer oversiktlige former for medvirkning. I mange juniorklubber (10–13 år) foretrekkes derfor allmøter eller andre åpne møteformer der alle kan komme med innspill og være med på å påvirke klubbens aktiviteter.

Eksempler på organisering

• klubbråd
• klubbstyre
• ungdomsstyre
• husstyre
• prosjektgrupperinteressegrupper
• unge ledere
• mentorer
• crew eller ansvarsgrupper

Noen fritidsklubber organiserer også egne grupper for

• musikk
• media
• dans
• gaming
• arrangementer
• café eller kioskdrift

Det viktigste er ikke hva man kaller det, men at ungdom får reell mulighet til å komme med innspill, ta ansvar og påvirke tilbudet på fritidsklubben.

Klubbarbeideren skal støtte ungdommene og legge til rette for medvirkning gjennom å:

• bygge relasjoner
• skape trygghet
• motivere ungdom
• hjelpe ungdom å gjennomføre idéer
• sikre at alle slipper til
• bidra med struktur og oppfølging

Samtidig er det viktig at klubbrådet er ungdommenes arena.
Klubbarbeideren skal støtte og motivere – ikke styre.

For å lykkes med klubbrådet er det viktig at du som klubbarbeider jobber aktivt med rekruttering.

Mange fritidsklubber opplever gode resultater gjennom samarbeid med

• Skole
• Miljøteam
• Utekontakt
• Nærmiljøaktører

Det kan være nyttig å besøke skolen og presentere

• hva et klubbråd er
• hvorfor det er viktig
• hvordan ungdom kan delta

Dette senker terskelen for deltakelse og gjør det lettere å nå ungdom som ikke allerede bruker fritidsklubben.

Når ungdommene kjenner til klubbrådet og ønsker å delta, kan man gjennomføre valg.

Det kan for eksempel gjennomføres ved stemmesedler og stemmeboks, eller ved
andre enkle og kreative måter.

Valget bør være demokratisk og inkluderende, og det bør legges til rette for at flere typer ungdom deltar, at det er representanter fra ulike alderstrinn, og at ungdom også kan stille som vararepresentanter.

På første møte er det viktig å bli kjent med hverandre og samtidig jobbe med en konkret oppgave. Det skaper trygghet, engasjement og en følelse av at møtet har et tydelig formål.

Eksempler på aktiviteter kan være

• lage regler sammen
• planlegge aktiviteter
• diskutere ønsker for klubben
• planlegge et arrangement
• jobbe med idéutvikling

Konkrete oppgaver fungerer ofte godt. For eksempel:

«Planlegg en klubbkveld med et budsjett på 1000 kroner.»

Slike oppgaver gir rom for samarbeid, kreativitet og medvirkning. Samtidig er det viktig å huske at et velfungerende klubbråd ikke bare bygges gjennom møter og arbeidsoppgaver.

For mange barn og unge er det sosiale fellesskapet en viktig
motivasjon for å delta. Derfor kan det være lurt å kombinere møtene med teambuilding, sosiale aktiviteter og små goder som matservering. En pizzakveld, bowlingtur, sommeravslutning eller et felles restaurantbesøk kan bidra til å styrke samholdet og gjøre det attraktivt å være med.

Slike aktiviteter kan også være en god arena for å bygge broer mellom ulike ungdomsmiljøer og skape nye relasjoner på tvers av
grupper.

Klubbrådet bør møtes jevnlig, gjerne én gang i måneden. Ved større arrangementer
eller prosjekter kan det være behov for flere møter. Det viktigste er at deltakerne opplever møtene som relevante, meningsfulle og hyggelige å være en del av.

Reell medvirkning

Ungdom må oppleve at de blir hørt.

Trygghet og relasjoner

Gode relasjoner er grunnlaget for deltakelse.

Lav terskel

Det skal være enkelt å bli med.

Kontinuitet

Regelmessige møter og oppfølging skaper stabilitet.

Et klubbråd er mer enn et møteforum. Det er en arena for medvirkning, fellesskap og demokratisk deltakelse. Når ungdom får være med å forme fritidsklubben, skapes det engasjement, ansvar og eierskap til møteplassen.

Synlige resultater

Ungdom må se at innspill fører til handling.

Inkludering

Klubbrådet skal være åpent for ulike ungdommer og perspektiver.

Ungdom skal ikke bare delta på klubben – de skal være med på å forme innholdet!