Ungdom og Fritid er skuffet over statsbudsjettets manglende satsning på barn og unge. Vi mener at statsbudsjettet ikke tar nok høyde for den krevende situasjonen barn og unge har stått i under pandemien. Regjeringens tidligere utsagn om at det må prioriteres å lage gode møteplasser for barn og unge, gjenspeiles heller ikke i dagens forslag til statsbudsjett.
Fritidsklubbene er glemt i satsning på fritidsaktiviteter
Barne- og familiedepartementet skriver i regjeringens budsjettforslag at en av hovedprioriteringene i 2022 er å sørge for at flere barn deltar i fritidsaktiviteter, dette er veldig positivt, men denne satsningen treffer ikke vårt felt. Regjeringens satsning på fritidsaktiviteter virker å nesten utelukkende være på fritidskortet. – Ungdom og Fritid er kritisk til hvordan fritidskortet kun treffer de organiserte fritidsaktivitetene og ikke fritidsklubb- og ungdomshusfeltet i det hele tatt, aktiviteter som allerede er gratis – sier Andrè Ruud, generalsekretær i Ungdom og Fritid.
Da barne- og ungdomskulturmeldingen ble lagt frem, sa kulturminister Abid Raja blant annet: «I dag vet vi hvor viktig fritidsklubbene er. Det å ha et sted å komme til, et sted å høre hjemme. Det skjer ikke noe på en fritidsklubb om du ikke gjør det selv. Vi må fortsette å legge til rette for at det er mulig. At det faktisk prioriteres å lage gode møteplasser for barn og unge». Dette ser vi ikke at gjenspeiles i statsbudsjettet. Ruud påpeker at fritidsklubbene er viktige kulturarenaer som kjennetegnes av at ungdom selv utvikler og skaper aktivitet med veiledning fra ungdomsarbeidere.
Fritidsklubbene er avhengig av kommuneøkonomi
Fritidsklubbene er den mest brukte fritidsaktiviteten etter den organiserte idretten, med 100 000 barn og unge som bruker tilbudene jevnlig. Samtidig mangler det fritidsklubber i 69 kommuner, og halvparten av barn og unge er misfornøyd med tilgjengeligheten til fritidsklubber. Klubbene har i løpet av pandemien hatt et frafall på 32% eller 30 000 deltakere, ifølge Ungdata.
Fritidsklubber og andre åpne møteplasser for ungdom er et kommunalt ansvar, men ikke en lovpålagt oppgave, hvilket krever at kommunen selv finner rom for å bruke sine frie inntekter til å finansiere ungdomsarbeidet. I kampen mot stadig mer ressurskrevende og lovpålagte tjenester er fritidsklubbene avhengig av en positiv vekst i kommunens frie inntekter. Styreleder i KS, Bjørn Arild Gram har i dag uttalt at «dette budsjettforslaget gir i hvert fall den nye regjeringen gode muligheter for å oppfylle løftet om å styrke kommuneøkonomien. Og her er nok av saker å ta tak.»
Ungdom og Fritid er redd for at vi står ovenfor en utarming av fritidsklubbsektoren. Med svak kommuneøkonomi blir det offentliges egen oppfølging av Barnekonvensjonen en tilfeldighet snarere enn en rettighet.
Skal fritidsklubbene fortsette å gjøre dette viktige arbeidet må fritidsklubbfeltet få en klar rolle i ny regjeringsplattform og prioriteres tydeligere i tildelinger i statsbudsjettet. Ungdom og Fritid følger fremover spent med på, og håper at ny regjering prioriterer dette viktige feltet tydeligere enn dagens forslag til statsbudsjett gjør.
12.10.2021