Nyttig fagstoff
Tid for spill - regjeringens dataspillstrategi 2024-2026
Regjeringen ønsker et mangfoldig og gjennomslagskraftig dataspilltilbud med høy kvalitet. En dataspillbransje med likestilling, mangfold, profesjonalitet og vekst. Og en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur.
– Dataspillfeltet har endret seg mye de senere årene. Den norske dataspillbransjen er i kraftig vekst. Det regionale og kommunale tilbudet er blitt styrket, og idretten og frivilligheten bidrar med stadig nye og gode initiativ for dataspillkulturen. Derfor må politikken også bli mer offensiv. Med denne nye strategien tar vi grep for å løfte dataspillfeltet ytterligere, sier Lubna Jaffery.
Ta plass, jenter! En veileder om inkludering av jenter i datakultur
Vi har utarbeidet denne veilederen for
at flere skal kunne lage tilbud som oppleves trygge,
tilgjengelige og relevante for ungdom som gamer,
med særlig fokus på jenter og ikke-binære.
Veilederen baserer seg på prosjektet “Inkludering
av jenter og ikke-binære i datakultur”. Vi håper at
veilederen kan bidra med et løsningsorientert fokus
på problematikken som kretser rundt hets og trakassering
av jenter på nett, og at tilretteleggere ønsker
å bidra til å lage inkluderende tilbud for jenter som
driver med datakultur.
En kartlegging av fritidsklubbfeltets rammevilkår
På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har NTNU Samfunnsforskning utredet rammevilkårene for fritidsklubber i Norge. I utredningen foreslår senteret å øke anerkjennelsen, sikre arbeidsvilkårene og bedre finansieringen av fritidsklubber.
Klubbundersøkelsen 2023
For sjette gang gjennomfører Ungdom og Fritid klubbundersøkelsen. Tilsvarende undersøkelser har blitt gjennomført i 1997, 2002, 2008, 2016 og sist i 2020. Over tid har vi innhentet verdifull data om klubbfeltet i Norge, slik at vi kan tegne et mer helhetlig bilde av hvordan feltet utvikler seg i takt med samfunnsendringer. Nytt av i år er at Klubbundersøkelsen er gjennomført av Opinion, et innsikts- og analysebyrå, som årlig gjennomfører UNG-undersøkelsen, en rapport og målgruppestudie om unge i Norge.
I år markerer fritidsklubbfeltet 70 år. I den sammenheng har Ungdom og Fritid igangsatt prosjektet «Fritidsklubbløftet» med mål om å starte en samarbeidsinnsats for å styrke fritidsklubbfeltet på sikt slik at flere barn og unge skal få tilgang på de viktige godene ved fritidsklubb. Ved å samle ungdom, klubbansatte, stiftelser, myndigheter, beslutningstakere og samarbeidsaktører skal vi sammen finne løsninger på utfordringer fritidsklubbfeltet står overfor. Løsningene skal forankres i et rammeverk som skal ferdigstilles i januar 2024. I dette arbeidet er funn fra Klubbundersøkelsen sentrale fordi disse gir oss bred innsikt i hva klubbansatte ser på som styrker, utfordringer og behov på feltet.
Vi ønsker derfor å takke alle dere som har svart på Klubbundersøkelsen i år. Dere bidrar til at vi har oppdatert kunnskap om fritidsklubbfeltet, som igjen gjør at vi kan arbeide for å ivareta deres behov i vårt politiske påvirkningsarbeid, men også i utformingen av vårt tjenestetilbud til dere.
God lesning!
Exploring Youth Work Education - kompetanserammeverk
Bakgrunn
Dataene for denne kompetanserammen ble samlet inn gjennom samtaler med ungdomsarbeidere i Østerrike, Norge, Island og Sverige i et Erasmus+ prosjekt kalt "Exploring Youth Work Education" i løpet av seks måneder i 2022. Målet var å identifisere sentrale kompetanseområder i ungdomsarbeid og ulike måter disse kompetanseområdene brukes i praksis. Rammeverket kan både brukes for å reflektere over egen kompetanse som ungdomsarbeider, men også for opplæring av ungdomsarbeidere og synliggjøring av hva ungdomsarbeid er og hvorfor det er viktig.
Oppbygging
Kompetanserammen bygger på tre hovedperspektiver på ungdomsarbeid som ble identifisert gjennom prosjektet: "epistemisk", "phronetisk." og "nomadisk». Kompetanserammen forklare disse tre perspektivene og hvordan de er koblet til de ulike kompetanseområdene for ungdomsarbeid.
Exploring Youth Work Education - forskningsrapport
Dette er en forskningsrapport som presenterer funn fra Erasmus+ prosjektet "Exploring Youth Work Education" (EYWE).
Prosjektet tar utgangspunkt i Europarådets anbefaling fra 2017 om å utvikle ungdomsarbeid. Målet er å etablere et kompetansebasert rammeverk for opplæring av ungdomsarbeidere. Rapporten gir et forskningsbasert grunnlag for dette arbeidet.
Deltakende organisasjoner inkluderer Ungdom og Fritid, den norske nasjonale ungdomsklubben; bOJA, Østerrike; Fakultet for utdanning ved Universitetet i Göteborg, Sverige; og SamFés, den islandske nasjonale fritidsklubborganisasjonen
Det europeiske charteret for lokalt ungdomsarbeid
Eit demokratisk samfunn treng at ungdom blir høyrde
og engasjerer seg aktivt. For å oppfylle denne rolla
må ungdom ha ein stad der dei kan setje sin eigen
dagsorden.
Ein stad der dei saman med jamaldrande
kan utforske, formulere og utvikle eigne interesser, talent
og idear for framtida.
Ein stad der dei får nødvendig
stimulering og støtte til å vidareutvikle kunnskapen,
evnene, haldningane og verdiane som skal hjelpe dei
å realisere seg sjølve fullt ut som individ og medborgarar.
Ungdomsarbeid er denne staden, og ungdom står,
og skal alltid stå, i sentrum for dette arbeidet.
Ungdomsarbeid er såleis ein læringsprosess, ikkje berre
for ungdom, men for heile samfunnet. Det er ei vinn-vinn investering.
For eit samfunn som strevar etter inkludering
og sosialt samhald, speler ungdomsarbeid ei sentral rolle.
Unges mulighet til å medvirke
Arbeidsforskningsinstituttet - AFI
En samskapt studie av ungdoms deltakelse og engasjement i norske kommuner.
Denne rapporten presenterer resultater fra studien U+MxV (Ung medvirkning) i totalt åtte norske kommuner. Forskningsprosjektet har hatt tett involvering av unge medforskere fra seks av kommunene i både datainnsamling og analyse. Også skrivearbeidet har vært et kollektivt, innovativt samarbeidsprosjekt med hele 18 forfattere.
Et bra sted å være: slik barn og unge ser det - idé og aktivitetshefte
Idé- og aktivitetsheftet er rettet mot ungdom og gir informasjon og oppskrifter på hvordan de selv kan bidra til å lage gode møteplasser, gjøre fritidsklubben kjent i lokal-
samfunnet, og få politikere til å forstå hvor viktig fritidsklubben er.
Et bra sted å være: slik barn og unge ser det - rapport
Rapporten handler om fritidsklubber i Norge, og hva fritidsklubben betyr for barn og unge. Redd Barna har i samarbeidet med Ungdom og Fritid innhentet barn og unges tanker, meninger og ønsker om fritidsklubben. Dette er gjort gjennom en spørreundersøkelse med kommunale barne- og ungdomsråd og gjennom workshoper og samtaler med barn og unge som bruker fritidsklubber. Rapporten viser at barn og unge bruker fritidsklubben og at de trives på klubben. De sier det er viktig at den er åpen, er tilgjengelig og at det er trygge voksne som jobber der.
Rapporten inneholder også konkrete krav til hva norske kommuner må gjøre for å sikre en møteplass for barn og unge, og den påpeker også at myndighetene må lovfeste kommunale fritidsklubber, slik at alle barn og unge har tilgang til fritidsklubber.
Kulturdepartementet - Veileder - Møteplasser for dataspill og datakultur
Hvordan skape gode og inkluderende møteplasser for dataspillinteresserte barn og unge?
Datakultur er en viktig del av barn og unges hverdag. Dataspill er et populært og utbredt kulturuttrykk som bidrar til kreativitet, samarbeid, læring og fellesskap. Spill kan fortelle historier, gi innblikk i nye perspektiver og brukes som skapende verktøy.
Veilederen er utviklet av Møteplass Datakultur – et samarbeidsinitiativ mellom organisasjonene Ungdom og Fritid, Ung Kultur Møtes, Tverga, Hyperion og KANDU.
Rapport Møteplass Datakultur
Våren 2019 inngikk Ungdom og Fritid og UKM et samarbeid med Tverga og KANDU. Både Ungdom og Fritid, UKM og KANDU har erfaringer med utvikling av møteplasser for datakultur, men opplever at feltet i dag er
fragmentert og i stor grad preget av kommersielle aktører. Organisasjonene hadde et samlet ønske om å styrke og løfte frem unges egen spillkultur fra et ikke-kommersielt ståsted, med fokus på å skape nye arenaer og
møteplasser.
Organisasjonene har derfor gått sammen for å undersøke hvordan vi og andre ikke-kommersielle aktører kan tilrettelegge bedre for møteplasser for datakultur, med utgangspunkt i ungdoms ønsker og behov.
Koordinert Kulturarbeid – KK-rapporten
Ungdom og Fritid, UKM og Norsk kulturskoleråd har lansert rapporten for prosjektet "Koordinert kulturtilbud". Denne ble lansert under UKMs konferanse i Stjørdal 27. juni og overrekt til Kultur - og likestillingsdepartementet.
I rapporten kommer vi med en rekke anbefalinger til hvordan kulturtilbudet for barn og ungdommer kan bedres lokalt ved å koordinere kulturtilbudene mot denne målgruppen. Det løftes blant annet frem at det er svært viktig at unge får være med å medvirke i slike prosesser.
Klubb-undersøkelsen 2020
Hvordan ser fritidsklubbfeltet ut i dag? Klubbundersøkelsen 2020 avdekker nye viktige funn om feltet, og er en tilstandsrapport utført av Ungdom og Fritid blant våre medlemsklubber. Undersøkelsen tar for seg åpne møteplasser for ungdom, og har fokus på: Historikk, forankring, rammebetingelser, brukergruppe, innhold, personalet, demokrati, medvirkning, informasjonsarbeid, samarbeid og holdningsskapende arbeid.
Ungdomsledelse Prosjekthåndbok Unge arrangører
En håndbok for ungdom som er arrangører eller som har en drøm og ønsker å sette den ut i live.
Denne boka er skrevet av ungdom som brenner for å sette igang arrangementer og prosjekter for andre ungdommer. Håndboka er beregnet for deg som selv ønsker å sette en idé ut i live, som ønsker å søke penger til et arrangement, eller som vil starte opp et nytt prosjekt der du bor.
Håndboken er laget av Ungdom og Fritid, ført i pennen av Tom Andreas Kristensen, i samarbeid med unge arrangører ved SAVA på Samsen kulturhus.
Med ungdom som ressurs
Ungdom og Fritid har, i samarbeid med flere medlemsklubber, laget en håndbok om hvordan ungdomsarbeidere jobber metodisk med medvirkning og ressursutvikling. Boken er ført i pennen av Linda Huuse Johansen. Ved å lytte til, og lære av, våre medlemmer har vi samlet kunnskapen i boken «Med ungdom som ressurs».
Håndboken kan brukes av alle som jobber med ungdom og ung kultur. Boken består av to deler, en metodisk del om ungdomsmedvirkning og en praktisk del om arbeid med unge arrangører.
Fritidsklubber i et folkehelse-perspektiv
Ungdataanalyser 2015–2017 og analyse av statlige dokumenter 2007–2017
NOVA NOTAT NR 1/19
PATRICK LIE ANDERSEN & IDUNN SELAND
International Journal of Open Youth Work Issue 3
Hvilken betydning har ungdomsarbeid på åpne møteplasser i unges liv? For tredje gang har vi i samarbeid med Newman University, Göteborgs universitet, Universitetet på Island og Professional Open Youth Work in Europe (POYWE), gleden av å presentere International Journal of Open Youth Work. Denne tredje utgaven består av syv artikler skrevet av forskere og praktikere sammen.
Kvalitetskriterier for fritidsklubber og åpne møteplasser for ungdom (brosjyre)
I samarbeid med Fagforbundet har vi utviklet kvalitetskriterier for fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser for ungdom. Ved å utarbeide kvalitetskriterier for fritidsklubber og åpne møteplasser for ungdom vil vi bidra til å profesjonalisere dette fagfeltet. Vi ønsker å si noe om hva som kjennetegner det gode ungdomsarbeidet, i visshet om at kvalitet også må defineres lokalt.
Kvalitetskriterier for fritidsklubber og åpne møteplasser for ungdom (plakat)
I samarbeid med Fagforbundet har vi utviklet kvalitetskriterier for fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser for ungdom. Ved å utarbeide kvalitetskriterier for fritidsklubber og åpne møteplasser for ungdom vil vi bidra til å profesjonalisere dette fagfeltet. Vi ønsker å si noe om hva som kjennetegner det gode ungdomsarbeidet, i visshet om at kvalitet også må defineres lokalt.
Hvordan skape inkluderende arenaer for barn og ungdom?
Fritidserklæringen sier at alle barn og unge skal kunne delta på minst én fritidsaktivitet sammen med andre uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Vi har spurt ungdomsarbeidere fra 25 kommuner i Norge om hvordan de jobber for å skape mer inkluderende aktivitet lokalt.
The International Journal of Open Youth Work issue 2
Tidsskriftet er det andre i serien og har 5 ungdomsfaglige artikler og 4 konferansebidrag fra lanseringskonferansen av første utgave av The International journal of open youth work vol 1.
Tidsskriftet er et samarbeid mellom Ungdom og Fritid, ERN (European Research Network), Universitetet på Island, Malmø Universitet, Newman University of Bimingham og den internasjonale organisasjonen Poywe (Profesional Open Youth Work).
Klubb-undersøkelsen 2016/2017
Klubbundersøkelsen 2016/2017 er utført av Ungdom og Fritid blant våre medlemsklubber. Dette er en tilstandsrapport som tar for seg åpne møteplasser for ungdom med tanke på: Historikk, forankring, rammebetingelser, brukergruppe, innhold, personalet, demokrati, medvirkning, informasjonsarbeid, samarbeid og holdningsskapende arbeid.
Digital youthwork - a Finnish perspective
En samling med artikler fra 32 bidragsytere med erfaring fra digitalt ungdomsarbeid i Finland.
Artiklene gir innsikt i både hvordan og hvorfor man skal jobbe med digitalt ungdomsarbeid og gir utdrag fra praktiske aktiviteter og organisatoriske støtte- og utviklingsstrategier.
Supplerende rapport
Dette er en supplerende rapport fra Forum for barnekonvensjonen til Norges femte og sjette rapport til FNs komité for barnets rettigheter 2017.
Participation Handbook
This Participation Handbook is designed to be user-friendly and provide an introduction to the concept of participation, particularly youth participation.
John Grace and Pauline Grace
The International Journal of Open Youth Work Issue 1
Tidsskriftet er det første i serien og har 8 artikler hvor av 3 omhandler norske forhold.
Journalen er et samarbeid mellom Ungdom og Fritid, Universitetet på Island, Malmø Universitet, Newman University of Bimingham, Insitute for policy research and analysis Lithuania og den internasjonale organisasjonen Poywe (Profesional Open Youth Work).
Kompendium til Ungdom og Fritids tidligereOpplærings-program
Kompendiet er knyttet til Ungdom og Fritids kursrekke, modul A-E fra 2013.
Ungdomsarbeideren og ungdomskunnskap, Juridiske forpliktelser, rutiner og samarbeid
Fritidsklubben i samfunnet – ledelse, samarbeid, kommunikasjon og kultur, Metodisk veiledning – fra idé til prosjekt, og prosjektledelse og planlegging.
Kulturkapsel håndbok for ungdoms-arbeidere
Denne håndboken er til alle som jobber på åpne møteplasser for ungdom. Små tips og litt inspirasjon til å bruke foto og sosiale medier mer bevisst som en del av aktivitetstilbudet, såvel som et verktøy for å synliggjøre fritidsklubben i nærmiljøet.
Kommunal veileder
En faglig veileder til bruk i kommunene, med holdepunkter og råd for hvordan drive et godt fritidsklubbarbeid - og hva dette krever av ressurser.
Fakta om klubb
I 2008 gjennomførte vi en landsomfattende undersøkelse på åpne møteplasser for ungdom. Dette er vår tilstandsrapport over fritidsklubber og ungdomshus i Norge.
Vi gjennomfører i 2017 en ny undersøkelse og publiserer snart en ny rapport med helt feske tall.
Mangfoldsguide
En guide for fritidsklubber og organisasjoner som har lyst til å bli mer inkluderende. Mangfoldsguiden er et samarbeid mellom Ungdom og Fritid, Unge Funksjonshemmede og LNU.
NOVA-rapport: Fritidsklubb - kvalifisering og forebygging?
Klubbarbeidere, pedagoger og forskere har lenge forstått fritidsklubber som en egnet arena for forebygging. Ungdom og Fritid har initiert et prosjekt hvor klubbarbeidere fra elleve ulike klubber ble invitert til å delta i en serie kurs hvor en ny metodikk for ungdomsarbeid - den såkalte Yo-Pro-metodikken - ble presentert. I tillegg fikk klubbene tilført ekstra økonomiske midler for at metodikken skulle få tilnærmet ideelle betingelser for utprøving. To forskere ble engasjert for å evaluere prosjektet underveis med et særskilt fokus rettet mot klubbenes og metodikkens muligheter til å virke rusforebyggende.
NOVA-rapport: Løsningsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubbar
Bakgrunnen for prosjektet som blir presentert i denne rapporten har vore spørsmålet om korleis ein kan styrke og synleggjere det rusførebyggande arbeidet i fritidsklubbar. To fritidsklubbar har vore involvert i prosjektet som har status som forprosjekt. Desse to klubbane blei følgd gjennom eit tremånadars feltarbeid. Hovudmålsetjinga med forprosjektet har vore å følgje og analysere erfaringane med opplæring av dei tilsette i løysingsfokusert samtaleteknikk, LØFT, i ein av fritidsklubbane
