Nylig skrev generalsekretær i Norsk Kulturforum Monica Larsson om viktigheten av å styrke barne- og ungdomskultur i et nytt kulturløft. Fritidsklubb bør stå helt sentralt i dette løftet.
Med 100.000 brukere i alderen 13–18 år er fritidsklubb den mest benyttede fritidsaktiviteten blant barn og unge etter den organiserte idretten, og den største kulturarenaen for ungdommer. Fritidsklubbene bidrar til en mangfoldig og rik barne- og ungdomskultur, og det er nettopp her morgendagens utøvere, publikum og arrangører skapes.
Klubbfeltet har ikke mottatt betydelige krisemidler under pandemien, og er den fritidsaktøren som har hatt størst prosentvis fall i aktivitet. I praksis betyr dette at 30.000 barn og unge har mistet sitt fritidstilbud, og dermed muligheten til å utøve kulturaktiviteter som er viktige for dem.
I Hurdalsplattformen har regjeringen vedtatt å støtte opp under et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv med et kulturløft. Særlig skal det satses på regional og lokal kultur slik at alle skal ha tilgang på kultur uavhengig av hvor de bor.
Ungdata-tallene viser at kun 60 % av ungdommer er fornøyde med sitt lokale kulturtilbud. I tillegg viser de at bare 50 % av ungdommer er fornøyde med tilgangen på fritidsklubber. Det er ikke så rart når 69 norske kommuner mangler fritidsklubb, og hver eksisterende klubb i gjennomsnitt kun har 70.000 kroner å bruke på aktiviteter i året.
Derfor er vi enige med Larsson i at barne- og ungdomskulturen må styrkes regionalt og lokalt. Helt konkret bør kommunenes ansvar for å etablere åpne møteplasser lovfestes, på lik linje med kulturskolen og folkebibliotekene, som del av den kulturelle grunnmuren i Norge. Dette er anbefalt av Europarådet, og i barne- og ungdomsmeldingen fra 2021 står det at en utvidelse av kulturloven bør ses på.
I kombinasjon med dette må regjeringen satse på dette kulturfeltet med penger. Det trengs akutt 20 millioner til gjenreisning og rekruttering, og fremover vil de 650 fritidsklubbene, ungdomshusene og de åpne møteplassene vi representerer trenge 100 millioner til etablering og drift.
I Hurdalsplattformen står det også at folk skal ha tilgang på kultur uavhengig av hvem de er. På klubben tilbys det kulturaktiviteter i alle sjangrer for alle typer ungdom. Fordi ungdommene selv utvikler og skaper aktiviteten er det kulturelle mangfoldet enormt. Fordi møteplassene er gratis og lavterskel er fritidsklubbene en av de mest inkluderende og åpne kulturarenaene vi har.
I Norge lever 115.000 barn og unge i lavinntektsfamilier med stor risiko for å oppleve utenforskap. Fritidsklubber når alle typer ungdom, men skiller seg fra andre fritidsaktiviteter nettopp fordi de når ut til flere med lav sosioøkonomisk status, flere med minoritetsbakgrunn og flere med sosialt svake relasjoner til skole og foreldre.
Om regjeringen virkelig vil ha et mangfoldig, åpent, inkluderende og ikke minst, levedyktig kulturliv må de satse på den største kulturarenaen for ungdom: Fritidsklubbene.
André Ruud, Generalsekretær Ungdom og Fritid.
23.02.2022