Kl. 10.00, onsdag 07. oktober, la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021.
Det ingen store overraskelser i årets budsjett. Koronapandemien setter spor også i dette budsjettet, og regjeringen ønsker å bruke 25 milliarder kroner i forbindelse med pandemien neste år.
Videre satsning på fritidskortet og lavinntekt
Regjeringen foreslår å bruke totalt 180 millioner på videre pilotering av fritidskortet, inkludert følgeevaluering- og oppfølging av pilotene. UoF er positive til fritidskortet, men er bekymret for at 120 millioner kroner er en for liten satsning året før et stortingsvalg. Det er fortsatt en lang vei til en nasjonal- og universell ordning, med en prislapp på nærmere 2 milliarder kroner. I tillegg er Ungdom og Fritid svært kritiske til hvordan fritidskortet hopper bukk over aktivitetene som allerede er gratis, slik som fritidsklubbene.
Tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge i lavinntekt videreføres, men det er ingen styrking utover de midlene som er avsatt til videreføring av pilotene for fritidskortet. Tilskuddsordningen treffer godt, og er en viktig ordning for målrettet inkluderingsarbeid i norske fritidsklubber.
Ifølge generalsekretær i Ungdom og Fritid, Andrè Ruud, er UoF fornøyd med regjeringens styring av Fritidskortet, samtidig som han påpeker at Fritidskortet kun treffer de organiserte fritidsaktivitetene og økonomi som barriere.
«Ungdom og Fritid savner en tilsvarende styrking av øvrige barrierer og åpne møteplasser for barn og unge. Ifølge Ungdata, er det kun 50% av landets ungdom som er fornøyd med tilgangen på åpne møteplasser som fritidsklubber og ungdomshus».
Ruud påpeker til slutt at nettopp slike åpne møteplasser er de beste på å inkludere all ungdom.
Barne- og ungdomskultur
Det er avsatt 12 millioner til oppfølging av barne- og ungdomskulturmeldingen. Herunder er 4 millioner avsatt til den kulturelle skolesekken, 4 millioner til digitale tiltak i barne- og ungdomskulturen, og 4 millioner til pilotering av kommuners inkludering av barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. Film- og dataspillformål økes i årets budsjett, og det settes blant annet av 5 millioner til en satsing på dataspill som skal brukes til formidling av dataspill, herunder datatreff og andre typer spillarrangement.
Ruud påpeker at Regjeringen foreslår et krafttak innenfor kultur, idrett og frivillighet. «Målsetningen er økt mangfold av deltakere. Det foreslås både en økning i midler til barne- og ungdomskultur, og en talentsatsing. Fritidsklubbene når allerede et mangfold av deltakere med relevante kulturtilbud som bygger talenter til sektoren.»
«Samtidig er potensialet i en sterkt underfinansiert sektor vesentlig større enn i dag. Ungdom og Fritid forutsetter derfor at innrettingen på friske midler også stryker aktørene som lykkes i dag, og ikke kun innrettes mot de som i mindre grad har lykkes med et mangfold av deltakere», forteller Andre Ruud.
Ingen nasjonal innovasjons- og etableringsstøtte
Ungdom og Fritid spilte inn tidlig i budsjettarbeidet at tilskuddsordningen for ungdomstiltak i større bysamfunn burde gjøres til en nasjonal innovasjons- og etableringsstøtte for fritidsklubber, slik at de 90 kommunene som i dag står uten en åpen møteplass for ungdom gis mulighet til å etablere dette, i tråd med ambisjonene i fritidserklæringen og barnekonvensjonens artikkel 31.
Kun 40% av norske ungdommer mellom 13-18 år (SSBs befolkningsstatistikk) kan i dag nyte godt av tilskuddsordningen. En gjennomsnittsberegning av dagens ordning gir en netto sum på 285,- per ungdom i bykommunene. Ved å beholde grunntallet og oppjustere det til en nasjonal ordning, vil man måtte øke ordningen med 65 millioner kroner, og ende opp på en totalramme på 108 millioner kroner.
Kommuneøkonomien er sterkt preget av koronaåret 2020 og vil være preget av dette også i tiden fremover. Som en ikke-lovpålagt tjenestene vil dette potensielt få store konsekvenser for fritidsklubbene.
Folkehelse
Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen høy, men likevel bør arbeid for å fremme befolkningens livskvalitet og psykisk helse, samt rusforebyggende arbeid i kommunene prioriteres. Derfor er UoF glade for at satsingen på 77 millioner kroner til program for folkehelse vedvarer. Ungdom og Fritid har i dag et nasjonalt opplæringsprogram finansiert gjennom ordningen – og vi ser at det nytter!
At kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt av 100 millioner kroner i kommunens frie inntekter til økt innsats mot psykisk uhelse blant barn og unge, stiller vi oss bak. Samtidig er det viktig at fritidsklubbene blir tatt med i dialogen, og dermed kan være en del av en helhetlig løsning lokalt.
07.10.20