Har du glemt hvilken rolle fritidsklubbene har, Per-Willy?

Hei Per-Willy Amundsen.
Som leder av justiskomiteen på stortinget, forventer vi at du omtaler vårt felt basert på fakta, i stedet for enkle populistiske salgsteknikker som ikke har sitt rotfeste i de reelle samfunnsutfordringene vi står overfor.

Landsforeningen for Fritidsklubber og ungdomshus (Ungdom og Fritid), representerer 100 000 barn og unge, 2500 ungdomsarbeidere og 650 fritidsklubber- og ungdomshus i Norge. Når lederen for justiskomiteen knytter ungdomskriminaliteten i landet, til noe han kategoriserer som «økt satsing på ungdomsklubber», bommer han ikke bare på fakta, men bygger ned omdømmet til en av de viktigste instansene vi har i landet, til å bekjempe utenforskap i samfunnet. Utenforskapet som treffer deler av vår unge befolkning, som igjen kan føre til ungdomskriminalitet.

Dersom den nyvalgte lederen av justiskomiteen hadde valgt å basere utsagnet sitt på fakta, ville han vært skuffet over måten den egenorganiserte aktiviteten, som fritidsklubbene er en del av, gang på gang blir oversett. Om det er at fritidsklubber og ungdomshus ikke blir nevnt med et ord i Hurdalsplattformen. Eller et statsbudsjett fra den forrige regjeringen, som ikke tar høyde for at 69 kommuner i landet fremdeles ikke har fritidsklubber og ungdomshus, selv etter Europarådets klare anbefaling om lovfesting av retten til et fritidstilbud til alle barn og unge.

Dersom lederen av justiskomiteen virkelig hadde vært bekymret for økt ungdomskriminalitet, økt utenforskap i samfunnet, flere familier med trangere økonomi, integreringsproblematikk og arbeidsledighet, hadde Per-Willy forstått viktigheten av et fritidstilbud til alle barn og unge i landet. Da hadde vår leder av justiskomiteen på stortinget, holdt seg for god til å koble fritidsklubber og ungdomshus til en problematikk som vi daglig jobber for å løse. En jobb vi gjør for å forhindre at flere faller utenfor samfunnet vårt. Da hadde lederen av justiskomiteen lest seg opp på undersøkelser og forstått at viktigheten av å ta del i et positivt fellesskap, er selve nøkkelen til å bryte kriminelle mønstre.

Dersom lederen av justiskomiteen hadde brydd seg om hva ungdommer etterspør, hadde han allerede visst at sosialt samvær blant ungdom har de siste 20 årene gått ned med 26%. Samtidig er det stadig flere ungdommer som etterspør sosiale møteplasser. Da hadde lederen av justiskomiteen holdt seg for god til å snakke ned vårt felt.

Dersom lederen av justiskomiteen hadde vært opptatt av at statens midler ble brukt på en fornuftig måte, hadde han visst at bedre folkehelse sparer staten for store summer hvert år. Folkehelsemeldinga (2019) pekte på fritidsklubbene som spydspissen i det lokale forebyggende arbeidet. Om vår leder av justiskomiteen hadde vært opptatt av dette, hadde han holdt seg for god til å tråkke ned på vårt felt på denne måten.

Dersom lederen av justiskomiteen var opptatt av å løse problematikken rundt utenforskap i samfunnet, hadde han allerede visst at fritidsklubbene er et gratis og lavterskeltilbud. Derfor eliminerer vi økonomi som barriere for deltakelse.  Da hadde han også visst at alle ungdommer har rett på rusfrie kulturarenaer. Noe fritidsklubbene er et strålende eksempel på, der man aktivt jobber med rusforebygging.

I fremtiden er vi avhengig av politikere som jobber på lag med ungdommen, derfor ber vi lederen av justiskomiteen om å vektlegge sine fremtidige ytringer, basert på fakta.

Vær så snill, Per-Willy Amundsen. Samfunnet er ikke tjent med at vi snakker ned hverandre, vi trenger at alle i landet får like muligheter til å ta del i felleskapet.

19.10.21