Innspill til ny kulturmelding

Lokalt og nasjonalt kulturliv er uløselig knyttet sammen. Men, det er det lokale kulturlivet som får barn og unge engasjert i kultur og som skaper kulturelle aktiviteter for barn og unge. Det lokale kulturlivet for barn og unge er derfor en bærebjelke i det nasjonale kulturlivet, og må prioriteres!

Vi i Ungdom og Fritid har tre krav til den nye kulturmeldinga:

1. Den nye kulturmeldingen må redegjøre for hvordan den kulturelle grunnmuren, da spesielt fritidsklubbene, skal og bør forvaltes i årene som kommer, samt definere dens posisjon og stilling i den helhetlige kulturpolitikken.

Kulturskolene, folkebibliotekene og fritidsklubbene – det er den kulturelle grunnmuren. Kulturskolene er lovfestet gjennom opplæringsloven og folkebibliotekene gjennom folkebiblioteksloven, men fritidsklubbene er hver høst en salderingspost på kommunenes og bydelenes budsjetter. Hver høst må ungdom og ungdomsarbeidere inn for å forsvare den lokale kulturarenaen som skaper engasjement, mestring og gode opplevelser. 33% av ungdomsskoleelevene og 16 % av VGS-elevene bruker fritidsklubbene. Det gjør det til den nest største fritidsarenaen etter organisert idrett. Nå må den prioriteres. Klubbene må prioriteres i en ny kulturmelding fordi det er gjennom fritidsklubben at ungdom får mulighet til å starte sin kulturelle karriere. Det er der ungdom får sin første sceneopptreden og det er der ung kultur møtes.

2. Den nye kulturmeldingen må ta ungdomskulturens egenverdi på alvor og legger til rette for denne i den fremtidige kulturpolitikken. Ungdom må få lov til å utvikle sin egen kultur i det offentlige rom på egne premisser.

Ved å gi ungdom mulighet til å delta i den unge frivilligheten og bidra som ressurser inn i egen fritid, skaper man kompetente leverandører av ung kultur. Man må anerkjenne ungdomskulturens egenverdi, gi den rom og la den vokse, og man må gi ungdom den nødvendige kunnskapen for at de skal kunne utvikle seg til å bli signifikante bidragsytere i eget ungdomsmiljø.

3. Den nye kulturmeldingen må se på hvordan kulturpolitikken kan legge til rette for og skape åpne møteplasser for ungdom, hvor ungdom selv kan skape og konsumere kultur. Dette må være rusfrie arenaer, tuftet på medvirkningsperspektiver.

De aller fleste kulturtilbud, konserter og festivaler er tilrettelagt for voksne over 18 år. Dette ekskluderer ungdom fra deltakelse i kulturelle begivenheter. Ungdom har rett på rusfrie kulturarenaer tilpasset dem. Ungdom må selv få delta i det rusforebyggende arbeidet i lokalmiljøet og slik være med å fremme en rusfri ungdomskultur.

Fritidsklubber og ungdomshus er en egen kulturarena som kjennetegnes av at ungdom utvikler og skaper kulturuttrykk på egne premisser. Mange av dagens artister har startet sin karriere på et ungdomhus, og mange sterke opplevelser skjer hver eneste dag på klubber over hele landet. Det er derfor en viktig kulturarena og ungdommens kulturbinge hvor de har tilgang på utstyr, veiledning og ressurser. Her fostres fremtidens kulturprodusenter og kulturaktører frem på ungdommens premisser

Klubbundersøkelsen 2016/2017 viser at 60,5% av fritidsklubbene driver med konserter og forestillinger. De er altså viktige leverandører av kultur for ungdom og tar deres preferanser på alvor.

Så, ønsker man et Oslo fylt med kultur, må man først satse på den unge kulturen. Slik skaper man en bærekraftig kulturinteresse i befolkningen!

08.01.2018