I samarbeid med Redd Barna har vi publisert oppropet «Krev fritidsklubb i alle kommuner!». Oppropet lanseres på bakgrunn av funn lagt fram i rapporten «Et bra sted å være slik barn og unge ser det». For at alle barn og unge i Norge skal ha tilgang på en trygg og inkluderende møteplass på fritiden må det lovfestes at alle kommuner skal ha en fritidsklubb.
Etter barnekonvensjonens artikkel 31 har alle barn rett til lek og fritid, og til å delta i kunst- og kulturliv. Å delta på fritidsaktiviteter bidrar til tilhørighet, fellesskap og mestring. Allikevel møter barn og ungdom flere barrierer når de ønsker å delta på fritiden, inkludert penger, transport, manglende møteplasser, fordommer og psykisk press. Fritidsklubben er den fritidsarenaen der ungdom møter færrest barrierer for deltakelse; prestasjonspress minimeres, tilbudet er gratis og uten påmelding.
Mangler statlig forankring
Fritidsklubber har vært en del av det kommunale tjenestetilbudet i mange kommuner i over 70 år, mens stortinget og regjeringen i liten grad har berørt dette som et relevant politisk felt på nasjonalt nivå. Fordi klubbene ikke er en lovpålagt oppgave for kommunene bestemmer de selv om de skal ha et klubbtilbud. 1 av 5 kommuner mangler fritidsklubb.
Fordi kommunene selv bestemmer om de skal ha et klubbtilbud eller ikke, mottar de ikke øremerkede midler til klubbfeltet av staten. Derimot må de selv velge hvorvidt de ønsker å prioritere feltet, og dermed blir klubbene ofte salderingsposter på kommunale budsjetter. Som resultat opplevde omtrent halvparten av alle klubber kutt i inntekter eller trussel om nedleggelse i 2020.
Konsekvensene av dette er store. Til tross for at kun 2 % av klubbene ble lagt ned i 2020, overlever mange kun fordi de kutter i ansattressurser eller aktivitetsmidler for å ha penger til vedlikehold og drift. I praksis fører det til mindre aktivitet, reduserte åpningstider og synkende popularitet blant ungdommene, og til en ustabil arbeidssituasjon for de ansatte.
Løsningen er lovfesting
Under pandemien kom det fram at det barn og unge hadde savnet mest var en møteplass der de kunne henge med venner på fritiden. I følge ungdata-undersøkelsen er kun 48% av norske ungdommer fornøyd med tilgangen på åpne møteplasser som fritidsklubber og ungdomshus der de bor, og kun 60% med sitt lokale kulturtilbud. Dette er uforenelig med nedleggelser og kutt på fritidsklubbfeltet.
For at kommuner skal prioritere støtte til og etablering av klubber trengs det nasjonal politikk i form av lovfesting, etablerings- og driftsstøtte. Barn og unges rett på fritidsklubb, ungdomshus eller liknende åpne møteplasser i hver kommune bør inkluderes i Kulturlova på lik linje med lovfestingen av folkebibliotekene og kulturskolen, hvorav alle tre utgjør landets kulturelle grunnmur.
En slik lovfesting må sørge for at barn og unge har tilgang til en fritidsklubb/møteplass i sitt nærmiljø, definere retten til et fritidstilbud, si noe om kvalitet-, kompetanse- og ressursbehovet, samt fastslå ungdoms rett til deltakelse og medvirkning. Møteplassene må også være tilpasset alle barn og unges funksjonsevne.
For at kommunene skal kunne oppfylle et slikt ansvar bør nasjonale myndigheter støtte opp om feltet med en etablerings- og driftsstøtte til klubbene på 100 millioner kroner.
Krev lovfesting av klubb. Signer Redd Barnas opprop nå!
10.05.2022