Oppleve, skape, dele – Norges første barne- og ungdomskulturmelding er lansert

Fredag 19. mars lanserte kulturminister Abid Raja (V) og kunnskapsminister Guri Melby (V) Norges første barne- og ungdomskulturmelding. Meldingen består av over 100 ulike tiltak som til sammen skal styrke barne- og ungdomskulturen.

Vi må satse på barne- og ungdomskultur, fordi det er viktig i seg selv og ikke bare fordi det skal hjelpe mot noe annet. I dag vet vi hvor viktig fritidsklubbene er. Det å ha et sted å komme til, et sted å høre hjemme. Det skjer ikke noe på en fritidsklubb om du ikke gjør det selv. Det betyr også at mange nye kunst og kulturuttrykk har sitt utspring nettopp i en fritidsklubb. Det må vi ivareta, og det må vi bygge opp under. Vi må fortsette å legge til rette for at det er mulig. At det faktisk prioriteres å lage gode møteplasser for barn og unge, sa kulturminister Abid Raja under lanseringen.

En ny kulturlov

I meldinga sier regjeringen at de vil se på en utvidelse av dagens kulturlov. De sier videre at de vil bruke folkehelseloven som utgangspunkt og at det vil omfatte hele den kommunale kultursektoren.

Vi ønsker en revidering av kulturloven hjertelig velkommen. Med et så tydelig fokus på den kommunale kultursektoren, vil det være umulig for regjeringen å unngå fritidsklubbfeltet. Kravet om at kommunene skal tilrettelegge for møteplasser for ungdom bør ligge helt sentralt, sier generalsekretær i Ungdom og Fritid, André Ruud.

Ungdom og Fritid har i mange år jobbet for en lovmessig forankring av fritidsklubbfeltet. Dette er også støttet opp av Europarådets anbefaling på ungdomsarbeid, som tydelig peker på behovet for at man fra statlig hold skaper et lovmessig rammeverk. Allerede i regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier ble det vist til at man skal lage en egen utredning på fritidsklubbfeltet. Barne- og ungdomskulturmeldingen gjentar budskapet. Ungdom og Fritid ser frem til en utredning som ser på klubbens rolle og funksjon, effekt, kompetanse, kvalitet og finansieringsmodell.

Frifond

Det har vært knyttet stor spenning til hva regjeringen velger å gjøre med Frifonds-ordningen. Ungdom og Fritid var derfor glade når et av tiltakene var å styrke arbeidet fritidsklubbene gjør med eigenorganisert aktivitet gjennom omdisponering av Frifondmidlene.

Dette betyr at ungdom i norske fritidsklubber fortsatt kan skape aktivitet og engasjement gjennom en enkel og ubyråkratisk støtteordning som Frifond. Ungdom og Fritid har forvaltet midler gjennom ordningen siden den ble etablert i 2000. Fra da har vi delt ut til sammen 131 millioner kroner, sier generalsekretær André Ruud.

Barn- og ungdom som en del av kulturlivet

I meldingen står det også at fritidsklubben som kulturarena legger til rette for at barn og ungdom skal kunne utvikle talentene sine ved å sørge for at det finnes en kulturell infrastruktur for barn og ungdom. Klubbene gjør det mulig for ungdom å engasjere seg i kunst og kultur ved å ha tilgjengelig bandrom, scener, studioer og ulike verksteder. Dette er med på å drive frem et mangfold av uttrykk, men gjør det også mulig for ungdommen å fordype seg, og utvikle seg innenfor ulike kunstuttrykk.

Ungdom og Fritid har ved flere anledninger vært opptatt av at barn og unge også må få mulighet til å være en del av kulturlivet. Å inkludere ungdom under 18 år på kulturarrangementer betyr ofte tap av inntekter for arrangørene. Regjeringen har lyttet til Ungdom og Fritid i dette spørsmålet og skal nå utrede mulige ordninger som gir kompensasjon for tapte inntekter ved konserter for ungdom under 18 år.

Dette er et viktig tiltak for å sikre barn og ungdom tilgang til kulturopplevelser. Ved å innføre en slik ordning, er ikke lenger økonomi et argument for å holde ungdom utenfor, sier André Ruud.

Ressurssenter og veien videre

For Ungdom og Fritid er samspillet mellom aktørene i Den kulturelle grunnmuren viktig; fritidsklubbene, kulturskolen og bibliotekene. Det er derfor uheldig at regjeringen løfter frem kulturskolen som lokalt kulturelt ressurssenter alene og på den måten gis en slags forrang over de andre kommunale kulturtjenestene som alle fungerer som ressurssenter med sin kompetanse og mot sine målgrupper. Ungdom og Fritid mener at det bør være summen av den kulturelle grunnmuren som utgjør slike ressurssentre, og på den måten ivaretar samskaping og mangfold.

Fritidsklubbene og kulturskolene utfyller hverandre godt. Kulturskolene er gode på pedagogikk og opplæring og når barna, mens fritidsklubbene er gode på medvirkning og inkludering og når ungdommene. Sammen med bibliotekene kan disse utgjøre kommunale ressurssenteret, mener André Ruud.

Regjeringen har lagt mange gode tiltak på bordet for å styrke barne- og ungdomskulturen, men flere av forslagene går ut på å utrede eller vurdere. Faren er at mange av forslagene ender opp med å være ideer på et tegnebrett. Kulturministeren har en stor jobb foran seg for å sette i gang disse prosessene. Meldingen kommer også rett før et stortingsvalg. Ungdom og Fritid håper alle partiene skjønner at det ligger både potensiale og muligheter i å skape gode rammer for barne- og ungdomskulturen fremover.

Les mer om Ungdom og Fritid sitt innspill til B&U-meldingen her.

Les mer om ungdommens 10 forventninger til B&U-meldingen her.

 

23.03.21