Ungdom trenger økt satsning på fritidsklubbene

100 000 barn og unge mellom 13 og 18 år bruker fritidsklubber og andre åpne møteplasser jevnlig. Det gjør fritidsklubbene til den mest brukte fritidsaktiviteten etter den organiserte idretten. Samtidig mangler det fritidsklubber i 69 kommuner, og halvparten av barn og unge er misfornøyd med tilgjengeligheten til fritidsklubber.


Det er nå behov for en økt satsning på fritidsklubbfeltet, og Ungdom og Fritid har følgende forventninger til en ny regjering:

 

  • Kvalitetssikre norske fritidsklubber i tråd med Europarådets anbefaling.
  • Lovfeste lavterskel møteplasser for barn og unge.
  • Etablere en nasjonal oppstarts-, innovasjons- og driftsstøtte for fritidsklubber.
  • Skalere opp tilgangen på aktivitetsmidler til barn og unge i fritidsklubbene.
  • Øke driftsstøtten til Ungdom og Fritid.

 

Fritidsklubbene er viktige kulturarenaer som kjennetegnes av at ungdom selv utvikler og skaper aktivitet med veiledning fra ungdomsarbeidere. Skal fritidsklubbene fortsette å gjøre dette viktige arbeidet må fritidsklubbfeltet få en klar rolle i ny regjeringsplattform og prioriteres i neste stortingsperiode.

 

Kvalitetssikre norske fritidsklubber i tråd med Europarådets anbefaling

I 2017 kom Europarådet med en anbefaling på ungdomsarbeid. Denne sier at vi må sikre finansiering, utvikling, lovverk og kompetanse for ungdomsarbeidet. Så langt har det ikke blitt utarbeidet noen plan for oppfølging av denne anbefalingen. Ungdom og Fritid ber om at ny regjering følger opp denne anbefalingen ved å etablere et sammenhengende og fleksibelt kompetansebasert rammeverk for utdanning og opplæring av betalte og frivillige ungdomsarbeidere. Rammeverket må ta hensyn til eksisterende praksis, nye trender og arenaer, samt mangfoldet i ungdomsarbeid. Interessenter, inkludert ungdomsarbeidere og unge mennesker, bør være med å utvikle denne rammen.

 

Lovfeste lavterskel møteplasser for barn og unge

Fritidsklubber og ungdomshus er en av få kommunale tjenester som ikke er lovpålagt. Dette gjør ofte fritidsklubbene utsatt for kutt eller nedleggelse på kommunebudsjettene. Ungdom og Fritid mener at man må lovfeste fritidsklubber på lik linje med kulturskoler og folkebibliotek. Dette må forankres i kulturloven. En lovfesting må definere retten til et fritidstilbud, si noe om kvalitets-, kompetanse- og ressursbehovet. I tillegg bør den fastslå ungdoms rett til deltakelse og medvirkning.

 

Etablere en nasjonal oppstarts-, innovasjons, – og driftsstøtte for fritidsklubber

Det må etableres en nasjonal støtteordning for fritidsklubber som både sørger for at det opprettes nye tilbud og at eksisterende tilbud opprettholdes og fornyes. Dette kan gjøres ved at tilskuddsordningen for ungdomstiltak i større bysamfunn gjøres til en nasjonal oppstarts-, innovasjons-, og driftsstøtte for fritidsklubber eller tilsvarende ordning som frivillighetssentralene. Dette vil sørge for at kommunene som i dag står uten en åpen møteplass for ungdom gis mulighet til å etablere dette, i tråd med ambisjonene i fritidserklæringen og barnekonvensjonens artikkel 31.

 

Skalere opp tilgangen på aktivitetsmidler til barn og unge i fritidsklubbene 

En fritidsklubb har i gjennomsnitt 70 000 kroner i aktivitetsmidler. Det er behov for en økning slik at barn og unge har tilstrekkelige ressurser til å skape attraktive og relevante aktivitetsmuligheter på fritidsklubbene. Dette bør gjøres ved for eksempel å styrke Ungdom og Fritids frifondsordning hvor midlene går direkte til lokal ungdomsinitiert aktivitet på fritidsklubbene.

 

Øke driftsstøtten til Ungdom og Fritid

Ungdom og Fritid mottar i dag nasjonal driftsstøtte, som en av tre paraplyorganisasjoner for barn og unge. Det er behov for en tydelig satsning på paraplyorganisasjonene og en økning av driftsstøtten til Ungdom og Fritid for at vi skal kunne gi støtte og oppfølging som fritidsklubbfeltet har behov for og legge til rette for gode rammevilkår for feltet.

 

Ungdom og Fritid ser frem til å samarbeide med regjeringen den neste stortingsperioden

Godt valg!

 

13.09.2021