Det er store lokale variasjoner på kvaliteten i fritidsklubber i Norge i dag. Mangelen på nasjonale retningslinjer eller regelverk som forplikter fritidsklubbene, medfører at mange fritidsklubber drives med for lav kvalitet når det gjelder kompetanse og samarbeid.
Åpne møteplasser som mestrer å skape gode tilbud, kjennetegnes av et kompetent personale og stabil bemanning (Nova 2009). Forskere ved miljøer for ungdomsforskning ved Stockholms Universitet/ Malmö Högskola, professor Lars Lagergren og Pauline Grace ved Newman University, er fagfolk vi har samarbeidet med gjennom en årrekke. Begge vektlegger kompetanse og stabilitet i fritidstilbudet som avgjørende for å sikre varige relasjoner i lokalsamfunnet, og kvalitativt gode fritidstilbud til ungdom.
Vi ser med bekymring at flere kommunale fritidsklubber og andre åpne møteplasser har en løs kommunal forankring, mange klubber driftes med et stort innslag av frivillighet, og får lite oppfølging, krav og retningslinjer fra sin kommunale ledelse. Vi registrerer i tillegg at flere og flere kommunale fritidsklubber erstattes med frivillige, foreldredrevne eller private tilbud. I disse fritidstilbudene vil verken det kommunale lovverket eller de kommunale samarbeidsnettverkene bidra til å beskytte barna, eller ivareta deres behov for oppfølging.